Når jeg setter meg ned og tenker tilbake på året som har gått, kjenner jeg hvor vanskelig det er å hente frem de tingene man tror man burde reflektere over. De store øyeblikkene. Resultatene. Kryssene i boka.
Men kanskje er det nettopp ikke de tingene jeg skal måle 2025 i? 🌿
2025 ga meg mange fine opplevelser. Det ga meg oppdagelser som for øyeblikket holdes tett inntil hjertet 💛 Det ga meg mye læring – og både oppturer og nedturer. Noen synlige. Andre helt private.
Jeg har hatt ett tydelig mål siden jeg først ble syk i 2019:
Aldri komme tilbake dit jeg var da.
På akkurat det punktet feilet jeg big time i 2025.
Men jeg har – forhåpentligvis – lært noe viktig av det. Om hva jeg må gjøre fremover, og kanskje enda viktigere: hva jeg ikke skal gjøre igjen.
Høsten 2025 var ekstremt tung for meg. Jeg har skrevet litt om det tidligere, men det føles riktig å ta det med i denne oppsummeringen også. Å bli så utmattet som jeg ble den siste delen av året, var et skikkelig slag i ansiktet.
Det var noe jeg hadde lovet meg selv aldri skulle skje igjen. Men når man lar samvittigheten styre hverdagen, da er man i grunn litt med på å be om det selv.
Jeg har heldigvis kommet meg et stykke opp igjen 🙏
Men veien tilbake er lang.
Og hvordan lærer man egentlig å leve på best mulig måte – i harmoni med seg selv?
Er det noen som kan skrive en bok om det, kanskje? 📖
Foreløpig består løsningen for min del av to – kanskje tre – powernapper om dagen 😴
Og tidlig i seng.
Noen ting endrer seg heldigvis aldri:
Jeg er fortsatt like dårlig til å synge som jeg alltid har vært 🎶😄
Dette året har også gjort meg mer bevisst på alt jeg angrer på at jeg aldri har gjort. Samtidig vet jeg at hvis jeg hadde valgt annerledes, ville jeg heller ikke hatt de menneskene jeg har i livet mitt i dag. Og dem ville jeg aldri vært foruten.
Jeg har funnet noen skatter i 2025 ✨
Mennesker jeg virkelig setter pris på. De har vært med på mange av oppturene – og noen av nedturene. De fleste nedturene holder jeg fortsatt for meg selv. For hvem liker vel egentlig å vise verden de sidene som ikke er på sitt beste?
Det ble mange turer rundt omkring i Norges langstrakte land, ofte med håndball som hovedinnhold 🤾♀️
Fine mennesker. Gode opplevelser. Mye latter og mange sommerfugler i magen 🦋
Og ja – kanskje iblandet litt frustrasjon og sinne også 😅
Noen mennesker har jeg mistet kontakten med. Med noen er det helt greit. Med andre er det trist. Men sånn er vel livet. Jeg har funnet en ny grense i meg selv dette året – en grense for hvor mye jeg gir. Jeg har ikke kapasitet lenger til bare å gi og gi. Og det er faktisk helt greit.
2025 ga meg også noe helt spesielt:
En herlig liten nevø som er til å spise opp 💙
Og en mye bedre kontakt med lillesøsteren min. Det er, helt ærlig, noe av det aller beste som skjedde i år.
Jeg fant også veien tilbake til et fellesskap fylt med hjertevarme og heiarop 🫶
Et sted der det er rom for både styrke og sårbarhet.
Der støtte, glede og ekte ønsker om at andre skal lykkes, får plass.
Noen ting har stoppet litt opp. Men de står ikke stille for alltid 🌱
De ligger der – og venter på riktig tidspunkt.
Når jeg ser fremover, kjenner jeg ingen hast.
2026 skal ikke være året for å bevise noe.
Det skal være året for å lytte mer. Puste dypere. Velge med større omsorg.
Fokus blir å få helse og kropp tilbake på rett spor.
Å leve litt saktere. Litt ærligere.
Og kanskje – forsiktig – åpne døren for noe som ligger litt utenfor komfortsonen ✨
Jeg går videre med mindre press.
Mer respekt for meg selv.
Og et stille håp om at det er mer enn nok 🌿