Jeg har kjent på det mange ganger – den lille stemmen som hvisker:
«Du burde gjøre noe for noen andre nå.»
Og det tror jeg ikke jeg er alene om. Den stemmen som kommer når jeg sitter stille for lenge, når jeg sier nei til en invitasjon, eller når jeg kjenner at jeg trenger hvile. Og den stemmen er ganske så høy. Men det jeg har lært – og lærer det stadig igjen – egenomsorg er ikke egoistisk.
Det er faktisk det motsatte. Det er bærekraft. Når jeg tar vare på meg selv, har jeg mer å gi. Ikke det at det er lett, for det er det absolutt ikke. Det ligger nok kanskje mer naturlig for noen, og jeg skulle ønske jeg var en av de. Men jeg har bestemt meg for å lære. For det er så viktig å fylle på seg selv før man kan være de for andre. Det er ikke for uten grunn man skal ta på seg oksygen masken først selv, deretter andre. Vi kan rett og slett ikke hjelpe til hvis vi ikke har mer å gi.
Pust med hjertet
Når jeg puster med hjertet, kan jeg møte andre med varme. Og er det noe jeg virkelig ønsker så er det å kunne gi både glede og varme til andre. Jeg ønsker å kunne hjelpe, inspirere og bidra der jeg kan, men da er det viktig at jeg også forstår på det dypeste nivået at jeg kan gi meg selv det samme. Det er alltid mye enklere å gi trøstende ord, støttende handlinger og kjærlighet til andre enn seg selv.
Jeg er i hvert fall et av disse menneskene. Men som sagt jeg jobber med saken.
Når jeg klaret å setter grenser, gjør jeg det mulig å være til stede med hele meg – uten å miste meg selv i prosessen. Ikke de tat jeg klarer det så ofte, og de gangene jeg gjør det sitter jeg med dårlig samvittighet. Samtidig som jeg har mer å gi ved en annen anledning.
I en verden som hyller produktivitet og «å strekke til», trenger vi å minne hverandre på noe viktig:
💛 Du har lov til å hvile.
💛 Du har lov til å sette grenser.
💛 Du har lov til å gi deg selv kjærlighet – ikke etter alt annet, men midt i alt. Så i dag vil jeg minne deg (og meg selv):
Du trenger ikke gjøre deg fortjent til egenomsorg.
Du er verdt det. Alltid. Og det er jeg også! Hva trenger du akkurat nå?
Kanskje det er et stille øyeblikk.
Kanskje det er en kopp te.
Kanskje det er å si nei, slik at du kan si ja til deg selv. Lytt. Pust. Og vit at du ikke er alene.
Hva trenger du akkurat nå?
Kanskje det er et stille øyeblikk for deg selv.
Kanskje det er en kopp te.
Kanskje det er å si nei, slik at du kan si ja til deg selv.
Lytt. Pust. Og vit at du ikke er alene. 💛
Så til deg som kanskje føler at du ikke har tid eller lov til å sette deg selv først: Jeg ser deg. Jeg kjenner på det selv, men jeg håper at vi sammen kan bli påminnelser for hverandre om at vi har lov til å hvile, å være snille mot oss selv, og å gi oss selv plass til å vokse. Vi fortjener det. Vi er verdt det.
Takk for at du er her og deler denne reisen med meg. Vi er sterkere sammen. 💛