Noen ganger starter det ikke med en hendelse. Ikke med et brått skifte eller en tydelig krise. Men med en følelse av at noe inni deg har begynt å bevege på seg 🌱
Kanskje merker du det i stillheten. I øyeblikkene der du egentlig har ro rundt deg, men uro i brystet.En slags indre hvisking du ikke helt får tak i 🌬️
Det er tanker som ikke vet hvor de skal enda. Og nettopp derfor er de så vanskelige å bære 💭
⸻
Noen tanker er vonde fordi de ikke har bestemt seg. De står ikke klart og tydelig fram. De vipper. Tvilende. Urolige.
Det er tanker som ikke lar seg forklare enkelt. Ikke fordi de er uklare, men fordi de rommer mer enn ett svar 🔄
Og kanskje er det derfor de er så vanskelige å dele.
For hvordan snakker man om noe man ikke vet om er riktig? Hvordan setter man ord på noe som fortsatt er i bevegelse?
Noen ganger handler det ikke om hva du vil. Men om hva som langsomt har begynt å gjøre vondt. Om en indre stemme som hvisker, ikke roper 🤍
Disse tankene trenger ikke publikum. De trenger trygghet 🕊️
Men trygghet er vanskelig å finne når du selv er redd for konsekvensene av å lytte. Redd for hva som skjer hvis du tar dem på alvor. Redd for hva som skjer hvis du ikke gjør det. Så du bærer dem alene.Later som de ikke finnes. Eller håper de forsvinner av seg selv.
Men tanker som blir ignorert, blir sjelden stille. De setter seg i kroppen. I pusten. I trettheten du ikke helt får forklart 🫶 Kanskje er det ikke et svar du trenger akkurat nå. Kanskje er det tillatelse ✨
Tillatelse til å være i «vet ikke». Til å være i tvil uten å måtte konkludere. Til å kjenne etter – igjen og igjen – uten å forsvare det for noen.
Noen valg trenger tid ⏳ Noen sannheter trenger stillhet før de kan sies høyt.
Og noen tanker er ikke ment å deles for å få råd. Men for å få plass 🌿
⸻
Hvis du kjenner deg igjen her, vil jeg bare si dette:
Du er ikke sen. Du er ikke svak. Du er ikke vanskelig.
Du er i kontakt med noe som betyr noe 💛
Det er lov å gå sakte.
Det er lov å lytte uten å handle.
Det er lov å la kroppen få være med før hodet bestemmer 🌾
Kanskje kommer klarheten. Kanskje gjør den ikke det med en gang. Men bare det at du våger å være ærlig med deg selv, er et steg i riktig retning.
Ta vare på deg.
Og vit at det finnes rom – også for det du ikke har ord for enda. 💛